Håpløst forelska ?

"Har du noengang vært så forelska at du hadde smilt hver gang du hørte noen som nevnte navnet hans/hennes? 
Og hver kveld hadde du tenkt på h*n til du hadde sovna, og h*n var den første som kom i tankene dine da du våknet? 
Da den personen snakket til deg ble du flau og begynte å stamme? 
Hver gang du gikk forbi den personen måtte du stoppe å glane?
Hver gang noen hadde snakket om kjærlighet, hadde h*n kommet opp i tankene dine med en gang?"


Slik har jeg det nå. NØYAKTIG slik. Hva faen kommer det av? Hvorfor finnes det ikke en bryter som kan være tilgjengelig når du finner ut at du enten har blitt playa eller du ikke gidder å håpe lenger. Den dagen hvor alt faller sammen og du orker rett og slett ikke å tenke mer på den personen. Den dagen du blir gal. (Jeg stjal forresten dette fra en annen blogg, sorry mate)


XOXO Bjell