Berg og dalbane som Ida sier----

Å sitte på jobb er vanligvis ganske kjedelig. Dagen i dag var ikke det... mildt sagt :/ Jeg føler at jeg blir helt knekt, og det er så tungt å sitte på utsiden. Det virker som om det kun er andre som har lov å gjøre tabber. Side jeg er så "snill, god og gjør aldri noe gærnt" blir det så stort når jeg først gjør en feil. Det blir så dumt. Har ikke lov å tabbe meg ut å få en ny sjanse jeg... Mens andre igjen kommer unna med det meste. Jeg er lei av hemmelighetskremmerier også. Har lært på den harde måten at ærlighet varer lengst uansett. Men når man først er ærlig, så teller ikke det for noe heller.. CONFUSED MUCH? Jeg føler at jeg har mistet en av mine aller beste venner, og det er ikke en god følelse i det hele tatt. Hva synes dere? Har man krav  på en ny sjanse når man tabber seg ut? Eller er det rett ut med en gang?

I kveld etter jobb blir det filmmaraton hjemme til meg sammens med Idapusn. American pie filmene xD Det blir sykt bra ! I morgen kommer Chris og Pål hjem fra oslo. Det blir godt. Kanskje det går an å redde oss likevel ? JEG SAVNER DERE ! <3

Nå ble det kanskje litt mye syting, men bedre å få det ut her enn å snakke om det hele tiden. Slipper dere å høre på det også ; )

XOXO OUTSIDE- GIRL