WOW

nå sitter jeg her med en merkelig følelse. Jeg fikk nettopp ei melding fra ei jeg ikke har hørt noe fra på lenge. Jeg ble vel mildt sagt overraska. Kanskje det hjelper å holde kjeft? ;s Tror det gjorde det i dette tilfellet. Jeg ble litt glad. Kanskje det er sånn virkelige vennskap dannes? Men er det så enkelt å tilgi og glemme? Og hvordan jobber man opp en slik tillitt igjen.. ? Kanskje det er mulig : )

Jeg har hatt en ganske crappy dag. Eller deler av dagen har vært crappy. Dagen begynte med tur til idapusn min. Vi dro ned til Elias for å sjekke tattoveringene, det er bare 5 dager igjen ;o Jeg gruer meg litt da, men ida virker nokså avslappa til det hele. Det er bra noen er avslappet ! Etter det var det hjemmekos til ida, og så kom pål å joina oss <3 Det var vel der det crappye startet. JEG ER LEI MEG PUSN MIN. Du vet jeg er sykt glad i deg, og jeg vet at når du leser dette, selv om det kan ta litt tid, at du VET jeg mener det. Allvei BFs <3

Det er mange følelser ute å går. Noen er forelsket. Andre såret. Andre er forvirret. Jeg er alle tre. Mulig jeg har gjort mange dårlige valg den siste tiden, men jeg trenger at mine venner som står meg nærmest vil støtte meg gjennom dette og. Et vennskap går ikke bare ut på det som er bra og rosenrødt. Enkelte ganger driter man på draget og jeg har gjort min del, men jeg trenger å vite at selv om jeg roter til ting at jeg fremdeles har dere når det hele er over. Jeg nevner ikke navn, dere vet hvem det gjelder og det er det som er viktig. Jeg vil bare at ting skal gå tilbake til normalt, skru tiden sånn fjorten dager tilbake da alt var greit.

SAVNER PUSENE MINE. Ja, dette gjelder deg også ! ;*